Å bygge en ny og smidig organisasjon

av gjesteblogg mann som står på en pil

Av Stig Roar Wigestrand: Jeg var med på et felles lederseminar for Vestfold og Telemark 23. november, og fikk møte de erfarne, inspirerende og flotte menneskene som skal lede endringen og utviklingen av det nye fylket. Jeg har gjort meg flere tanker etter samlingen, og vil gjerne dele noen her.

Dere skal, med deres historie, kompetanse og erfaringer fra to litt mindre organisasjoner, som hver for seg både har eksistert, og levert, i mange år – bygge en stor og ny organisasjon. Hvordan vil disse erfaringene påvirke hva dere tenker og gjør?

Det sier seg selv at nye løsninger og strukturer kan utformes på flere måter, men det de fleste av oss vil vite, helst så fort som mulig, er hvilken løsning er best? (for meg). Men siden ingen vet svaret, i alle fall ikke ennå, må dere finne det ut, sammen.

Altså må ny organisasjon utformes slik at dere faktisk kan finne det ut. Sammen. Grunnmur og reisverk (som din ledelse er en viktig del av!) må bidra til at eksperimentering, testing og justering – og testing på ny, blir naturlig: Hva fungerer? Hva kan fungere? Hvordan kan vi teste denne måten å gjøre det på? Konstruksjonen må samtidig være så robust og konkret at den holder dere samlet i disse prosessene; at den muliggjør samhandling som KAN fremme innovasjonstenkning, brukerorientering og utvikling av nye, bedre løsninger som kontinuerlig kan endres, i tråd med viktige endringer i brukernes behov. Slik kan en smidig organisasjon se ut.

Etter å ha veiledet og interessert meg for endringsprosesser i mer enn 30 år, både egne og andres, forstår jeg at det alltid finnes løsninger, og mange av dem er både gode og nyttige. Men det er krevende, for de fleste av oss, å se disse i tidlig fase, og jeg vil gjerne fortelle litt om hvorfor.

 

Endring er ubehagelig

Det største problemet i endringsprosesser er vanligvis ikke selve endringene, det er tankene våre – hvordan vi tenker om endringene. Det som faktisk skal gjøres, og endres, er ofte mindre krevende enn alle tankene vi produserer for å overbevise oss selv om at alt dette egentlig er noe stort tull! Eller unødvendig, eller lite gjennomtenkt, eller i alle fall – feil!

Å tenke slik er ikke bare naturlig, det er også, evolusjonistisk sett, smart. Hjernen vår er ikke laget for å omfavne plutselige endringer med stor iver og glede. Tvert i mot! Den er først og fremst konstruert for å oppdage alt som kan være farlig – og når den oppdager noe slikt – holde seg på trygg avstand! Endring er jo ikke akkurat kjent for å være direkte ufarlig… Så hva skjer? Ikke alle reagerer likt. Noen liker faktisk å kaste seg ut i det ukjente, men noen vil også kjenne en mangel på motivasjon.

En av de viktigste norske psykologer de siste 50 årene – Karl Halvor Teigen – presenterte motivasjon som en drivkraft med to forhold; retning og energi. Hvis vi vet hvor vi vil, OG har kraft til å komme dit, er vi motivert. Utfordringen i sammenslåingen av Vestfold og Telemark, på dette tidspunktet, er garantert retning. Det er selvsagt umulig å vite hvordan alt skal gjøres, og i hvilken rekkefølge; altså hvor vi vil gå. Så hva kan vi gjøre? Jo, vi kan dele opp prosessene, og teste nye løsninger, for å lære mer. Teste del for del av større prosesser; ulike samarbeidsformer etc. Poenget er å gjøre det arbeidet vi skal gjøre, men samtidig se etter andre, bedre løsninger; andre samarbeidsformer.

Poenget er å være ydmyk og ta seg tid til å eksperimentere med nye løsninger, slik at dere utvikler andre måter å tenke om løsningene på. Og dette forutsetter en grunnmur og et reisverk – altså en ledelse – som skaper tid og rom til eksperimentering.

La meg understreke at grunnen til at vi mennesker fremdeles eksisterer her på jordkloden sannsynligvis henger sammen med nettopp vår geniale evne til å oppdage potensielt skumle saker, og holde oss borte fra det. Dette er bygget inn i nevrobiologiske prosesser som påvirker hvordan hjernen vår arbeider. Men denne hjernen er egentlig konstruert for et litt annet liv enn det vi lever i dag – et liv på savannen, eller i skogen, hvor farer oppstår fort og plutselig. Og slik er jo ikke livet i Vestfold og Telemark (forhåpentligvis). Altså har vi nå en situasjon hvor vi faktisk har tid til å tenke oss om: Hva er det egentlig som er hensikten med denne endringen? Hva er lurt å tenke på? Hva bør vi gjøre først? Og hvordan bør vi gå fram – helt konkret, for å lykkes med å bygge en organisasjon som både er god for menneskene som bor her, og for oss som skal levere tjenestene som gjør det godt å bo her?

 

Å tenke på nye måter

Dersom lederne i en stor organisasjon som Vestfold og Telemark skaper muligheter for å forstå viktige (kunde/medarbeider/ansatte)behov på nye måter, og utvikle løsninger som testes og lekes med – på nye arenaer – fysiske og digitale – hvor ansatte møtes for samarbeid og erfaringsutveksling – skapes en kultur for å lykkes. Innovasjon dreier seg om å utvikle nye, bedre løsninger for de som skal bruke løsningene. En innovasjonskultur stimuleres ved å legge til rette for prosesser, samarbeid, og nok tid til å utvikle slike nye, bedre løsninger.

Når ledere legger til rette for en slik kultur, blir det også godt å jobbe der, fordi det skapes løsninger som skaper verdi for menneskene i Vestfold og Telemark – løsninger som er gode, og gir mening. Og gir resultatet av arbeidet mening, blir også arbeidet meningsfullt.

Den største utfordringen er hvordan vi tenker om det nye vi skal inn i. Å tenke på nye måter er vanskelig, og klesskapet hjemme kan faktisk illustrere dette problemet: Du har kanskje også slitt litt med å holde orden på klærne hjemme, og så tenker du at et nytt klesskap vil gjøre susen? Men er det egentlig klesskapet som er problemet? Jeg tror ikke det. Utfordringen er hvordan jeg tenker når jeg bruker det klesskapet jeg allerede har. Dere kunne kanskje klart dere med det klesskapet dere har, men nå er det gjort: Dere har kjøpt et nytt – og litt større. Sørg da for å tenke smart når dere nå skal innrede skapet, og bruk litt tid på i teste det ut, før dere lander på hvilken innredning dere vil ha, og hvor klærne skal plasseres.